Møte hos Riksantikvaren: Ishavsforeningen Jan Mayen (IJM) hadde i januar møte hos Riksantikvaren. Tilstede var representanter fra FTD, VNN, IJM og Riksantikvaren. IJM fikk koordineringsansvaret for dette fora fremover. Neste møte blir holdt i mai.
Planen er: I sommer starter arbeid med restaurering av Gamle Metten.med båt i juni.
Ishavsforeningen får ansvar for: at jobben blir utført innenfor avtalte rammer. Pengebudsjettet må ikke overskrides. Den faglig rettledning og instruks må følges. Arbeidet må gjøres kvalitetsmessig og kvalitetssikres. Framdrift må holde tidsplan og IJM har rapporteringsplikt. Arbeidet må dokumenteres med bilder.IJM forholder seg fortløpende til VNN v/Kolsum.
Endringer i styret: Vi drar til Jan Mayen for sommersesongen: Hjørdis Dahle (leder) og Bjørg Rui (kasserer). Fungerende leder blir Vidar Teigen, Ingrid Kraft-Lund (sekretær) får i tillegg kasserervervet. Hjørdis og Vidar deler på oppgavene. Hun skriver nyhetsbrevet og holder kontakt med nettverket som IJM har opprettet. Ledervervet kunne skjøttes fra Jan Mayen. Men pga forarbeidet og møtevirksomhet i forbindelse med Gamle Metten, så vi det hensiktsmessig å splitte oppgavene. Vi er spredt over hele landet, så den store forskjell er ikke der. Et slikt samarbeid går erfaringsmessig meget fint og vi kan bare minne om arbeidet som ble utført fra Bjørnøya uten større problemer. Petter Grønnås (styremedlem) tar seg av materialer og utstyr, m.a.o. det praktiske.
Vi søkte om midler: i Aksjon "Ta et tak" 2000. Det er i regi av Norsk Kulturarv. Kulturminner og verneverdige hus skulle midlertidig sikres med tette tak. Aksjonen var åpen for alle som ville gjøre en arbeidsinnsats, enkeltpersoner, lag og foreninger. Vi søkte for Kreml og vi håper at Kreml får en ny sjanse med nytt tak. I april kommer svaret. Bladet Kulturarven syntes vår søknad var meget interessant. De valgte å skrive en artikkel om Kreml på Jan Mayen.
Karahavet: Bøyen fra Karahavet er kommet til rette. Den ligger nå i glassmonteret i Olonkinbyen.
Hjemmeside IJM: Nytt fra IJM finner du nå på Vidar Teigens hjemmeside http://home.sol.no/~vteigen
Båtvraket på Haugenstranda (av Vidar Teigen) Båtvraket på Haugenstranda omtalt i tidligere nyhetsbrev som ble oppdaget, (eller kanskje heller gjenoppdaget) sommeren 1996 av Arild Ystanes er fortsatt litt av et mysterium. Vi oppsummerer: Det ble tatt bilder og video av vraket, og materialet ble forevist Norsk Sjøfartsmuseum. De kom fram til at båten hadde vært omkring 4 m bred og under 20 m lang. De karakteriserte konstruksjonen som spesielt solid, men at spantetømmerets fasong tildels virket "alderdommelig" De antydet videre at funnkonteksten tyder på at fartøyet stammer fra en tid godt forut for "manns minne" De anbefalte en C14-analyse og en bestemmelse av anvendt tresort. Det siste spesielt med tanke på om det var valgt spesielt treverk med tanke på isbeskyttelse.
Undersøkelsene ble utført i 1999 av NTNU i Trondheim. Treverket viste seg å være lerketre (lerk), og alderen var 85 ± 35 år. Kan båten stamme fra Østerriker ekspedisjonen(1882-83) og være den største av båtene deres; "Wilczek"? Se tabellen under for et sammendrag av kjente opplysninger om båtene.Ja, som karbondateringen viste var ikke båten så veldig gammel, men konstruksjonen av "Wilczek", - etter modell av et vikingfartøy burde ikke nødvendigvis stride mot en slik hypotese. - En vikingebåt må sannsynligvis kunne sier å være "alderdommelig". Selve karbondateringen ville i så fall ikke være helt blink, men en feilmargin på "±35 år", er vi akkurat innenfor. Vi har dessverre ikke funnet ut hva slag tre som ble brukt for å bygge "Wilczek", det er ikke beskrevet i rapporten fra ekspedisjonen. Men lerk er en solid tresort som burde være utmerket for å konstruere båter av denne størrelsen. Det er imidlertid ikke sikkert at lerk hadde vært førstevalget for en båtbygger i Bergen på slutten av 1800 tallet. - Lerk er ikke av de mest vanlig forekommende treslag i Norge.
I denne sammenhengen kunne det kanskje være mer naturlig å rette blikket mot Sibir, hvor mesteparten av de enorme mengdene med drivved på Jan Mayen kommer fra. (Det meste av dette er jo dessuten lerk).
|