Nyhetsbrev høsten 2004    Oktober 2004

Et begivenhetsrikt år for Jan Mayen er snart slutt, og (forhåpentligvis et etterlengtet) nyhetsbrev er på sin plass.

I regi av Ishavsforeningen har det ikke vært så stor aktivitet på Jan Mayen, men dette skyldes den heller meget store aktiviteten i regi av Forsvarets Logistikkorganisasjon.

Men det aller viktigste er allikevel det som står i Stortingsproposisjon nr. 1 (2004 - 2005) "Statsbudsjettet for budsjettramme 2005" som ble offentliggjort nå i begynnelsen av oktober. Jeg har lagt ved en side som omhandler Loran-C. (Statsbudsjettet kan dere finne på Internett på siden http://odin.dep.no/odin/norsk/publ/budsjett/bud2005 ) (Teksten vedlagt i det postsendte nyhetsbrevet finnes nederst på siden som denne lenken peker til - (starter med Innledning Kap.1070... og slutter med et avsnitt om Post 45 Større nyanskaffelser..) Vidar, anm.)

Som dere ser fra utdraget, som står i Fiskeridepartementets budsjett, så har: Regjerningen sagt opp NELS-avtalen med virkning fra 1. jan 2006, og at Loran-C vil bli lagt ned fra samme dato! Det er tatt et lite forbehold om at Norge kan beslutte å videreføre Loran-C som et nasjonalt system, men beslutningen om dette må tas innen sommeren 2005.
Vårt medlem Christian A. Gløersen er svært engasjert i problematikken rundt navigasjonssikkerhet, og vedlagte artikkel har han sendt til flere Stortingsrepresentanter samt pressen!

Videre står det i Statsbudsjettet at: "Regjeringens vurdering er at norsk tilstedeværelse på Jan Mayen bør videreføres uansett bortfall av Loran C." (At det brukes bør og ikke skal vil jeg tro har mindre betydning i denne sammenheng) Regjeringens utsagn tilsier at i hvert fall Metten forblir på Jan Mayen - om det kun blir de, ja så blir det nok ganske sikkert en sterk reduksjon av personellet der oppe - da kanskje til ca det halve, og vi får en stasjon lik den på Bjørnøya. Men dette er det ikke sakt noe som helst om i Statsbudsjettet - så vi får vente og se.

Så litt om hva Ishavsforeningen har bidradd med. Det er planlegging og gjennomføring av restaureringsarbeidet av fangsthytta Olsbu, utført av de to tømrerne Yngvar Wennevold og Torgeir Haraldstad.
Denne restaureringen ble forsøkt gjennomført sommeren 2003, men på grunn av tåke og kansellering av fly kunne det da ikke gjennomføres.
I sommer gikk transporten heller ikke smertefritt, både på grunn av tåke og endring av flytider.
Hadde det ikke vært for Kystvakten, så hadde ikke arbeidet blitt gjennomført i år heller. Da alt så som mest håpløst ut, kom Kystvaktfartøyet Tromsø ens ærend til Bodø, hentet de to tømrerne og seilt de til Jan Mayen, og så ble de hentet av Kystvaktens fly en uke senere og fløyet til fastlandet - HELT GRATIS!!! Selve restaureringsarbeidet gikk meget bra, og Olsbu er nå så god som ny, og blir ganske så sikkert stående i både 50 og 100 år til. Kostnadene blir i sin helhet dekket av Riksantikvaren, så dette arbeidet kostet ingenting for foreningen.

I Forsvaret har vi et utrykk som sier: "Dersom det iverksettes vedlikehold på en bygning eller stasjon - ja da blir den snart lagt ned!!!"
Om dette også gjelder Jan Mayen skal ikke sies - men vil bare nevne at det i vår ble igangsatt, i regi av Forsvarets Logistikkorganisasjon, en total fornyelse av tankanleggene der oppe - og så får vi nå beskjed om at Loran-C skal legges ned.... Nå skal jeg raskt tilføye at uansett så blir det aktivitet på Jan Mayen, og de gamle tankene og rørledningen mellom Olonkin og Hvalrossbukta har vært i svært dårlig forfatning i flere år, og nybygging måtte til.
Arbeidet som har blitt gjort er å bygge 2 helt nye tanker ved Olonkinbyen.
Fylling av tankene skal gjennomføres ved at en oljetanker/kystvaktfartøy ankrer opp utenfor Båtvika. Videre fortøyes hun i to nye fortøyningssystemer på land før en oljeslange draes inn fra båten og kobles til det nye tankanlegget. Dette er tilsvarende systemet som benyttes både på Bjørnøya og på Hopen.
Arbeidet ble ikke helt ferdig i sommer, så det nye tankanlegget taes ikke i bruk før neste år.
De gamle tankene samt rørledningen skal demonteres og fraktes til fastlandet.

Arbeidet til gruppa som jobbet med spørsmålet om Jan Mayens fremtid er levert til en rekke politikere, og har slik skapt diskusjon rundt temaet. Dette har ganske sikkert hatt sin betydning da tidligere Miljøvernminister Børge Brende foreslo at store deler av Jan Mayen bør fredes, men uten at dette skal ha innvirkning på aktiviteten rundt Olonkin og Metten. Legger også ved en side fra nyhetssiden til Miljøverndepartementet om saken.

Stig Skreslet, som arbeider her ved høyskolen i Bodø, arrangerte et møte angående ønsket om å drive forskning på Jan Mayen for ca 1 år siden. På møtet stilte forskere fra flere nasjoner opp, og som resultat av møtet skal S. Skreslet utgi en bok med tittelen: "Jan Mayen Island in Scientific Focus." Boken kommer trolig ut før jul, og det er mulig å få kjøpe den - da ved å kontakte meg. Boken skal benyttes til å fremme videre arbeid for å prøve å etablere en forskningsstasjon på Jan Mayen. Om dette skulle bli noe av, ja da øker aktiviteten på Jan Mayen igjen.

Ellers har noen av dere fremmet tanken på om vi bør arrangere et møte - "ministevne"- nå i høst/vinter. Dette skal da være et helt uformelt treff, uten noen formelle møter eller andre arrangementer, bare et treff. Om det er interesse, så ta kontakt, og kom også gjerne med forslag om hvor vi eventuelt kan møtes.

Uansett så blir det nytt formelt møte og Generalforsamling neste høst, mer info om dette vil selvfølgelig komme etterhvert, - men er det noen som har gode forslag om sted???

Med vennlig hilsen

Åge-Leif Godø

Tillegg fra Christian A. Gløersen, sivilingeniør, 0688 Oslo

GPS - nyttig hjelpemiddel, falsk trygghet, eller mål for terrorister?

GPS - Global Positioning System, disse apparatene i brystlommeformat som kan fortelle deg nøyaktig hvor du er "i geografien", uansett hvor på kloden du befinner deg, har på noen få år fullstendig tatt luven fra alle tidligere kjente hjelpemidler for posisjons-bestemmelse - også kalt "stedfesting". At det for øvrig er et system drevet av det amerikanske forsvarsdepartement har nærmest gått i glemmeboken for folk flest. Som påpekt i en artikkel i Aftenposten søndag 20.juni er det også på vei til å få gamle kjente metoder for trygg ferdsel til sjøs til å gå i glemmeboken. Det er en fare med slike apparater som er så utrolig enkle i bruk og tilsynelatende ufeilbarlige, at det synes helt unødvendig å ha noen som helst forståelse av hvordan systemet virker, og hvilke feilkilder det har.

I artikkelen ble det advart mot å stole blindt på GPS. Det ble referert til en amerikansk rapport* som gir en meget grundig utredning av systemets sårbarhet. Der omtales forstyrrelse fra mange andre radiotjenester, for eksempel VHF-radio og radar ombord i eget eller andre fartøy. Et annet problem er at fjellvegger eller høye bygninger kan skygge vekk signalene, eller reflektere dem slik at en får feil posisjon.

GPS har dessuten skapt "behov" for bruk i mange slags virksomhet som man tidligere greide nokså bra på annen måte - om enn ikke fullt så effektivt - særlig innen landtransport. Det er nesten en litt skremmende utvikling som finner sted, at stadig flere sektorer innenfor samfunnets virksomhet blir gjort avhengig av GPS, og dermed også sårbare for mange slags mer eller mindre uunngåelig svikt som systemet kan bli utsatt for, endog for bevisst fiendtlige handlinger.

Generalsekretær Syvertsen i Kongelig Norsk Båtforbund legger beroligende til: "Det er vel lite sannsynlig at båtfolk blir utsatt for terroranslag". Nei vel - det kommer kanskje an på hvem som er i båten? Den nevnte amerikanske rapporten gjør det helt klart at betydelig skade kan voldes med relativt enkle midler av alminnelige "hackere" eller virkelig ondsinnede personer. Dette er dessverre ingen hemmelighet for terrorister! På Internett kan man finne nøyaktig beskrivelse av hvordan man kan lage eller skaffe seg lett bærbart utstyr til å "jamme" GPS-mottakere i over hundre kilometers avstand. Med egnet utstyr kan man også sende ut falske signaler som får mottakerne til å vise feil posisjon.

GPS-signalene som kommer fra satellittene i 20 000 km høyde er meget svake når de når jorden. Det skal svært lite til for å blokkere eller villede mottakerne. Dette kan bare i liten grad avhjelpes med pågående forbedringer av systemet - kraftigere sendere i de nye satellittene, bedre mottakerantenner. Systemet er fremdeles meget sårbart.
Det vil også gjelde det nye satellitt-systemet Galileo som nå er under utvikling i Europa, og som kanskje kommer i drift år 2008 - 2010. Finnes det et mer robust alternativ?

Loran-C - et robust alternativ Vi har på norsk jord fire senderstasjoner for navigasjonsystemet Loran-C - en av dem på Jan Mayen. Sammen med lignende stasjoner i flere andre land inngår de i det Nordvest- Europeiske Loran-C system - NELS. To av stasjonene i Norge ble bygget ut med USA-finansiering i 1959 - 60, og holdt i drift for amerikansk regning inntil 1994. Fra 1995 er driftsutgiftene dekket av Norge, over Fiskeridepartementets budsjett. Utbygging og drift har hele tiden vært utøvet av Forsvaret.
Loran-C yter de samme tjenester som GPS: Posisjonsbestemmelse, og nøyaktig tid og tidsintervaller for synkronisering av sambands- og datanett, samt el-kraftnett.

I motsetning til GPS-signalene med bølgelengde ca 25 cm, opererer Loran-C i langbølgeområdet, bølgelengde 3000 m. Radiobølgene følger jordoverflaten og trenger inn i bygninger. Rekkevidden er ca 1500 - 2000 km over sjø, noe kortere over land. Det er derfor ikke praktisk mulig å oppnå fullstendig global dekning. Siden 1960-årene er systemet bygget ut til å dekke store hav- og landområder, deriblant Nord-Atlanteren og Norskehavet og arktiske havområder. Med 1960-årenes teknologi var mottakere for Loran-C meget kompliserte og kostbare, men siden brukervennlige apparater til rimelig pris kom på markedet i 1972, bl.a. med hjelp av norske SIMRAD, ble Loran-C etter hvert verdens mest brukte navigasjonssystem - inntil GPS kom inn for fullt i midten av 90-årene, med egenskaper som raskt førte til masseproduksjon av billige og brukervennlige mottakere.

Mens GPS-satelittene bare har noen få watt sender-energi, leverer Loran-C senderne fra 250 til over 1000 kilowatt. Senderantennene er 200 m høye. Det trenges både stort og tungt utstyr til å sette Loran-C ut av spill over et større område.

Nedlegge Loran-C?
Etter den eksplosive økning i bruk av GPS, og dermed synkende brukerinteresse for Loran-C, vurderer norske myndigheter å nedlegge Loran-C stasjonene etter år 2005, og dermed trekke seg ut av det nordvest-europeiske Loran-C samarbeidet NELS. En side av den saken er at den aller største delen av virksomheten på Jan Mayen blir lagt ned. Men på bakgrunn av de åpenbare svakheter med GPS er det kanskje ikke så klokt? Andre nasjoner i NELS er også vaklende med hensyn til å opprettholde Loran-C. Som olje-, fiskeri- og sjøfartsnasjon, med store interesser i nordområdene, burde Norge heller være en pådriver til å opprettholde et robust landbasert alternativ til sårbare satellittsystemer.

Ja takk, begge deler!
GPS og Loran-C yter samme tjenester - stedfesting og nøyaktig "timing", men har komplementære egenskaper. Det er nå utviklet, og kommer snart på markedet, kombinerte mottakere for både GPS og Loran-C, brukervennlige og i hendig format. Foruten å medvirke til gjensidig forbedret nøyaktighet, gir de den trygghet at hvis det ene systemet "faller ut" så har man det andre.