Restaureringsarbeidene på Gamlemetten sommeren 2000
Bildene på denne siden: Bilde øverst fra 1994 tatt av Vidar Teigen. Skisse av Bygning er laget av Petter Grønnås. Bilder fra selve restaureringen er tatt av restaureringsgjengen og Hjørdis Dahle.
Gamlemetten i 1994
Som vi ser av bildet over, tatt i fra Hochstätterkrateret i 1994 var forfallet tydelig, Den røde bygningen ("Fryden" el. "Frydenlund") er godt vedlikeholdt, men som vi aner på dette bildet er taket på hovedbygningen i en skrøpelig forfatning. I 1999-2000 ble det etter forespørsler fra Ishavsforeningen Jan Mayen (IJM) stilt midler til rådighet fra privatpersoner og Det Norske Meteorologiske Institutt. Retningslinjer for restaureringen ble gitt av Riksantikvaren. Flere frivillige meldte seg fra IJM for å delta i arbeidene, og disse tre ble valgt ut for sommerens arbeider:
Arne Kvistad Petter Idar Grønnås Arne Nyland
Rapport fra restaureringen skrevet til Vervarslinga for Nord Norge (VNN):
(Du kan klikke på småbildene for å få fram større utgaver)
Innledning: Oppdraget til oss (Arne K + Arne N + Petter) gikk i grove trekk på å gjøre hovedbygningen på Gammelmetten (GM) tett utvendig - tak, vinduer og dører. Til å utføre denne jobben ble det innkjøpt og sendt til Jan Mayen (JM) trematerialer, taktekke, verktøy, spiker med mer.
Transport: Turen oppover gikk med båt (Aquamarine) fra Bodø ons. 14.06.00 ca kl. 1600, og var framme i Kvalrossbukta den 16.06.00 ca. kl. 0215. Været var bra under overfarten. Turen tilbake går med "Herken". Arne K + Petter returnerer torsdag den 27.07.00 , og Arne N returnerer torsdag den 03.08.00.
Arbeid som er utført: Da vi ikke fikk materialene fram til GM før mandags kveld den 26.06.00 utførte vi endel jobber på Metten. Disse jobbene ble utført ihenhold til plan gitt av VNN.
 B-delen sett fra "Fryden"-siden.
|
 C-delens takflate nr. 2 (Mye råte her - både tro og sperrer).
|
 B-delens takflate nr. 1 under oppbygging - sett mot C-delen.
|
 Hele B-delens tak- flate, sett mot A- delen - nye sperrer er på plass.
|
 Hele B-delens tak- flate, sett mot A- delen -her er vi begynt å legge tro.
|
 Takavslutning for B- delens tak mot A- delen
|
 Taket til B-delen mot C-delen med utstyret for papplegging.
|
 C-delens tak reparert - ref. skissen over er del. nr. 1 til venstre.
|
 Dette er A-delens tak. Rep. område er fra del nr. 1 (ref skisse).
|
 Taket på B-delen klar til papplegging - sett mot C-delen.
|
 Papplegging - A-delen i bakgrunnen -legg merke til konsentra- sjonen til Petter!
|
 Dette taler for seg selv.
|
 B-delens tak ferdig - sett fra A-delens tak mot C-delen.
|
 Tilbygg nr. 2s tak.
|
 B-delens tak mot C-delen. Hjørdis, Petter og Arne K.
|
 Arne K. jobber med papplegging på til- bygg nr. 1 sett mot C-delen.
|
 Legging av papp på tilbygg nr. 1.
|
 Humørfylt dame i stige opp til C-delens tak.
|
 Takavslutning B- delens tak nr. 1 mot C-delen.
|
 Reparert tak på tilbygg nr. 1.
|
 Reparasjon av C-delens tak nr. 2.
|
 Brenning av rask, ballonghuset i bak- grunnen - retning Libergsletta. |
 Petter og Arne K. tar en hvil mot veggen på B-delen.
|
 Nye tak på B- delen og C-delen
|
 Dugnadsabeidet i av- slutningsfasen - dette er utenfor veggen av B-delen mot "Fryden". | GM: Takarbeidet ble pri. nr. 1. Vi begynte på B-delen. Denne takdel var i en slik forfatning at stort sett alle sperrer måtte erstattes pluss alt troet og nytt papptekke. Altså nytt tak! Det neste ble taket til C-delen. Her ble alt av gammel papp fjernet. Troet var tildels råttent. Der det var det, ble troet erstattet med nytt. Neste tak ble tilbyggene til A-delen. Her ble all gammel papp óg fjernet. Troet til tak på tilbygg nord måtte ha utskiftet endel råtne bord. Så langt var arbeidet tidkrevende og tildels tungt. Men vi føler at jobbene ble bra utført. Tiden gikk veldig fort slik at vi skjønte at vi ikke klarte å legge hel papp på A-delen. Ble da enige om bare å reparere dette midlertidig. - Dvs. vi lappet der det trengtes. Det holder i alle fall i 1 år. Vi tror og håper at takene er tette nå
Da vi stort sett var velsignet med bra vær, ble det bare noe vindusarbeid innimellom. Vinduene trenger en omfattende fornyelse/reparasjon.
 Transport av forskal- lingsplater - til vindus- tetting. |
 Vindu i B-delen mot "Fryden".
|
 Arne N i sterk konsen- trasjon under kitting av vinduer. |
 Arne N i sterk konsen- trasjon under kitting av vinduer. |
 Veggen av B-delen som vender mot "Fryden". |
 Fagfolk i arbeid med skifting av hengsler på skodder. |
 Inngang på A-delen mot sjøen.
|
 Vindu på veggen av B- delen mot "Fryden".
|
 Fra soverom/hybel
|
 Fra radiorommet
|
 Detalj fra kjøkkenet - knagger for kopper.
|
 Komplett vindu med skodde - B-delen mot "Fryden". |
 3-trefagsvindu i A- delen mot "Fryden".
|
 Eksempel på låsing av skodder (midler- tidig). |
 Trappa opp til inn- gangen på A-delen mot sjøen. |
For å få vinduene midlertidig tette, har vi gjort følgende: - der det var brukbare rammer, men knuste vindusruter har vi skjært til nye glassruter, og kittet dem. Ca 36 stk. glassruter er tilskjært og kittet. Vinduer der rammmene ikke var brukbare erstattet vi med vannfast finér (forskallingsplater) som vi har fått av FTD JM. I alt satte vi inn 12 slike plater. Disse er helt tette, da vi brukte tetningsmasse mot vinduskarmene. Ellers tok vi av vannbordene på C-delen og på tilbyggene på A-delen. Disse var i en slik forfatning og så godt spikret, at de måtte erstattes. Vi kunne ikke bruke jernet som var beregnet til slåene for vinduslemmene (skoddene) p.g.a. at vi ikke hadde noe skikkelig hjelpemiddel for å bøye dem til! Som midlertidig løsning har vi brukt trevirke til dette. Alle lemmer (skodder) for vinduer uten glass blir spikret igjen. Disse skal ikke opp før vindusrammer m/glass skal settes inn.
Forlegning/forpleining: I uka bodde vi på GM (Frydenlund), og ordnet med forpleiningen selv. Dette var en flott løsning syntes vi. Vi hadde hvert vårt soverom. Som en kuriositet må nevnes at vi hadde tilgang til satellitt-TV! Vi ble kjørt ut tidlig mandag morgen, og hentet inne fredag ettermiddag. I helgene på stasjonen hadde vi det helt topp! Arbeidsdagene ble tildels lange, slik at det det var ikke akkurat noe latmannsliv. Men det er jo sunt å utfolde seg fysisk! Både generelt og spesielt sett har vi blitt meget godt mottatt, og fått hjelp når vi har hatt behov.
Materialer: Vi mener at pappen er for tynn og sprø, derfor måtte vi være spesielt forsiktige. Silikonen for "kitting" av vindusglassene var veldig vanskelig å legge på (flytende). I tillegg fikk vi for lite av dette stoffet. Kanskje det er spesielt verktøy/prosedyre for bruk av dette? Propanene er brukt. Det går relativt mye gass til oppvarming. Dette da spesielt p.g.a. den lave temperaturen og vinden. Ellers var materialene greie og i noenlunde rett mengde foruten de utvendige ventilristene. Disse er etter vår vurdering veldig lite egnet. De gamle med åpning unnenfra er langt bedre. Her skulle det ha vært en kanal mellom indre og ytre ventil p.g.a. snøen. Trematerialene som er igjen er lagt inn i gamle sondebolig.
Generelt: Arbeidet som er utført var mye mer tidkrevende enn en kunne tenke seg. Tror vi kan si at det er utført en betydelig mengde arbeid. Noen tanker om framtiden. Hvis det skal gjøres mer for å få hovedbygningen i noenlunde stand hva angår legging av ny papp på A-delen, utskiftning av vinduer/vindusrammer osv., foreslås at dette blir i tidsperioden fra høvdinguka og utover. Dette fordi at det da er i alle fall veien til GM kjørbar - det gikk 5 uker fra vi ankom til den ble brøytet opp nå.
I tillegg vil jo det personellet som skal utføre jobb/ene få selve sommeren heime. Vi kunne gjerne tenke oss å fullføre det vi har begynt på!
Arne Kvistad Arne Nyland Petter I. Grønnås.
Brev fra riksantikvaren:
Istandsetting av Kreml og Gamle Metten
Sommeren 2000 var 3 Jan Mayen veteraner Petter Grønnås, Arne Nyland, Arne Kvistad igjen på Jan Mayen, men denne gang på jobb for kulturminnevernet. Oppgaven besto i å legge ny takpapp på Gamle Metten og på Kreml, samt diverse vedlikeholdsarbeider begge steder.
På gamle Metten ble det lagt nytt tak på mellombygget mellom maskinhuset og radiostasjonen, samt ny papp på alle tak bortsett fra hovedtaket på radiostasjonen. På Kreml ble det lagt ny papp og bygningen ble malt. Så ble det satt inn varmeovn for å tørke ut bygningen.
Arbeidene ble muliggjort både ved donasjon fra en av veteranene og med et tilskudd fra Meteorologisk institutt , som stilte 100.000 til disposisjon for istandsetting av Gamle Metten som en del av sitt sektoransvar innen kulturminnevern.
Men uten veteranene hadde ikke jobben blitt gjort. Riksantikvaren ønsker å takke alle som var involvert, spesielt veteranene, som jobbet gratis, og stasjonssjef Ragnar Olsen, stasjonsjef Åge-Leif Godø og stasjonspersonalet for all hjelp.
Fylkesmannen i Nordland har lagt frem en miljøhandlingsplan for Jan Mayen. Denne inkluderer også kulturminnevern. Her er det fortsatt mange gjøremål igjen. Forhåpentligvis kan vi fortsette kommende sommer også. Men arbeidene i 2000 har vært en meget god start., slik at kulturminnevernet ligger en runde foran de andre verneinteressene. Lyder Marstrander
|