Tysk U-båt - U 992 - på Jan Mayen under krigen - 1. besøk.

Av Vidar Teigen

Tyskerne hadde under siste verdenskrig utviklet automatiske værstasjoner, - ”Kröten” (padder) som ble transportert og utplassert ved hjelp av fly, og såkalte WFL’er (WetterFunkgerät-Land – vær-radiosender for bruk på land). WFL’ene var beregnet på utsetting fra ubåter, både batteri- og instrumentcontainere var sylinderformet slik at de kunne tas inn og ut luken på ubåter. Instrumentene på WFL’ene bestod av vindfløy og anemometer (vindmåler), termometer og barometer. En ”Kröte” målte ikke vindstyrke og -retning, men hadde i stedet en sensor for luftfuktighet.

I 1944 ble det satt i land en WFL på Jan Mayen. Den bestod av 10 containere med en samlet vekt på ca. 1520 kg og forventet batterilevetid på opptil 6 måneder. Værinformasjonen ble automatisk morset i kodet form med en kortbølgesender til land.

I november 1943 i ”Atlantic City” på Jan Mayen satte amerikanerne opp en HF/DF peilestasjon (High Frequency Direction Finder (”Huff-Duff”)) som bl.a. skulle peile ubåter og nettopp slike stasjoner, men WFL’en som ble satt opp på Nord-Jan ble ikke oppdaget av peileutstyret på Jan, fordi Beerenberg lå i mellom. Den ble imidlertid detektert ifra Island og funnet av en lete-ekspedisjon fra den norske garnisonen.

”Atlantic City” den tidligere Amerikanske peilestasjonen. Bildet er tatt i 1946 eller 1947 av Odd Gjeruldsen, og henger i dag på den Meteorologiske stasjonen på Jan Mayen

I forbindelse med min interesse om Jan Mayens historie fant jeg ut at jeg skulle se hva jeg kunne finne ut om denne episoden og landet hodestups i en fascinerende historie – historien om U 992 og kapteinen Hans Falke. Her var konvoiblokade med minelegginger og torpederinger, og båten hadde også forbindelse med Bjørnøyas krigshistorie, samt blitt trukket med i noe som skulle bli den siste krigsforbrytelsen på norsk jord under krigen – da de satte i land commandosoldater som henrettet 6 ubevæpnede fiskere i Hopseidet 2 dager før krigen sluttet.

Jeg tenkte opprinnelig å lage en liten nettside om ubåtens besøk på Jan Mayen. Men i stedet «ballet det på seg», og ble noe bortimot en bok med parallelle sider på engelsk og norsk der jeg skrev ubåten U 992s krigshistorie, samt en kortbiografi om skipssjefen Hans Falke. Det som følger her er et lite utsnitt av dette større arbeidet, hvor jeg tar med bare det som har med Jan Mayen å gjøre. Tekst i blått er forklarende tekst. En del illustrasjoner som jeg har med i originalen har jeg også utelatt av plasshensyn.

Jeg har fått uvurderlig hjelp og materiale fra blant mange andre forfatterne Alf R. Jacobsen og Svein Aage Knudsen. Jeg har også brevvekslet med hovedpersonen i denne historien - Hans Falke. Alle klipp fra Krigsdagbøkene til U 992 og U 995 som er med som illustrasjoner i denne teksten, er tatt fra US National Archives Microfilm Publication T1022, rull 3402. En annen uvurderlig kilde har vært Franz Selingers bok Von "Nanok" bis "Eismitte" meteorologische Unternehmungen in der Arktis 1940-1945 ISBN: 3934613128

U 992 i norske farvann

(Fra ”Das Boot U 992 und seine Besatzung” (hefte utgitt av og blant veteraner fra U 992) via Alf R. Jacobsen).

Bilde av Hans Falke tatt i Llanmartin, like før han ble løslatt i 1947. Llanmartin var en fangeleir i Wales hvor britene internerte b.l.a. ubåtmannskaper etter krigen. (Kilde Hans Falke)

U 992 ble satt under kommando (Indienststellung)ved ubåtbunker ”Elbe I” I i Hamburg 2. august 1943, her heises flagget for første gang. Fra venstre: Matrosen Gefreiter Adolf Thon, Maschinen Obergefreiter Rolf Kugler, Matrosen Gefreiter Otto Rustenbach og Skipssjef Hans Falke. Nede i høyre bildehjørne Bootsmaat Josef Bauer.    

 Fra fotosamlingen til Knut Sivertsen via Svein Aage Knudsen.

Skisse av ”veikart” for U-992’s første krigspatrulje.

(Fra ”Das Boot U 992 und seine Besatzung” via Alf R. Jacobsen,( Plankvadrater fra KTB er satt inn med omtrentlig posisjon))

Kart som viser de delene av plankvadratsystemet som nevnes i dette dokumentet.

Plankvadrater:

I det følgende brukes såkalte plankvadrater for posisjonsangivelser. Et eksempel på det er vist i figuren over. Ordet kvadrat er ikke helt korrekt, både størrelsen og formen på rutene kunne variere. Hele kloden var delt inn i slike ”kvadrater”. Systemet kan illustreres som følger. Først var det hovedkvadrat som var markert med to bokstaver, for eksempel AC (markert med fiolett) som dekker det meste av Barentshavet med side i firkanten på 486 nautiske mil. Disse ser vi igjen er delt inn i et rutenett, for eksempel finner vi AC9 nordøst for Kola halvøya (markert med rødt) med side av firkant på 162 nautiske mil. AC9 er ytterligere delt i 9 slik at nøyaktigheten økes ytterligere ved å angi for eksempel AC99 som område posisjon (grønn firkant i nedre høyre hjørne av AC9) med side på firkant på 54 nautiske mil. Hver av disse rutene var igjen delt inn i et ytterligere rutenett, og på figuren under ser vi hvordan vi kommer helt ned på en posisjonsangivelse av en firkant med side på ±6 nautiske mil, AC9999 (markert med blått i figuren under). Dette systemet ga en rask måte å fortelle om en posisjon i en kodet melding. I det følgende vil jeg bruke både grove anvisninger av posisjon som for eksempel AB39 eller nøyaktige som AB3955 der det henvises til den lille firkanten 55 inni AB39.

Skjematisk nedbrytning av plankvadrat AC til nøyaktig angivelse AC9999.

 (Kvadratsidene er i Nautiske Mil. 1 N.M ≈ 1 breddeminutt. 1 N.M. = 1852 m).

Utdrag fra Krigsdagboken: Radioordre 17/6 om å forlate Skjomen og slutte seg til ubåtgruppe Trutz.

Den 18 juni 1944 kl. 16 forlot U 992 Skjomen for sitt første lengre tokt – en krigspatrulje. Fram til 16. juli patruljerte båten Norskehavet mellom Lofoten og Jan Mayen. U 992 ble nå tilsluttet den 10 båter store ”Gruppe Trutz” bestående av båtene U 668/Eickstedt, U 997/Lehmann, U 313/Schweiger, U 711/Hans-GüntherLange, U 307/Herrle, U 315/Zoller, U 344/Pietsch, U 363/Nees, U 987/Schreyer og U 394/Borger (i rekkefølge mot Norskekysten), som skulle danne en sperrelinje for å lokalisere og angripe konvoier. Linjen gikk fra plankvadrat AB4828, nordøst for Jan Mayen, til AF2216 vest av Lofoten. U 992s plass i linjen skulle i begynnelsen være lengst sørøst. U 997, nevnt ved kommandantens navn Lehmann i meldingen over, skulle forlate linjen den 20/6 med kurs for Hammerfest, og de båtene som lå sørøst for den skulle deretter rykke en posisjon nordvestover.

På tidspunktet radiomeldingen over var sendt, var U 987 med kommandant Hilmar-Karl Schreyer allerede senket. U 987 ble torpedert av den britiske ubåten HMSM Satyr den 15/6 på 68°01’N, 05°08’Ø. Alle 53 ombord omkom etter 18 døgn av båtens første tokt.

Den 20/6 kom det ordre om at U 716/Dunkelberg skulle gå ut til AF2216, U 668/Eickstedt skulle gå til Hammerfest den 23/6, og de andre båtene skulle rykke en posisjon nordvestover.

Den 22. juni observerte man fra U 992 at U 394/Borger dykket opp 8 sjømil unna i plankvadrat AB88.

Den 22. og natt til 23. juni var det mye aktivitet på radioen, med meldinger om fly- og destroyeraktivitet. Det var observert en destroyer i AB7626, og ubåtene ble beordret nordøstover for å se etter en konvoi. Det var også flere kontakter på radarvarsleren (Naxos).

Utdrag fra krigsdagboken 23. juni: U 992 melder om flyangrep. Vi ser også at Falke bruker hjelpemidler mot radar: De bruker ”Afrodite” – hydrogenballonger med radarreflektor for å narre fiendtlig radar. De bruker også ”Naxos” og ”Fliege”, - instrumenter for å fange opp radarsignaler, og opererer ”Fliegen” manuelt fra tårnet med godt resultat.

”Fliege” (flue) eller FuMB24 var en radardetektor i en rekke av slike utviklet ettersom de Alliertes radar ble bedre, og opererte mer og mer i det kortbølgede spekteret. FuMB24 ble tatt i bruk i april 1944. Denne opererte i spekteret av bølgelengder mellom 8 og 20 cm, og kunne fange opp signaler fra fly opp til 1000 m på en avstand av opp til 60 km. Den kunne gi en retningspeiling innen en nøyaktighet på omkring 90°. FuMB24 ble senere brukt i kombinasjon med FuMB25 ”Mücke” (mygg) som opererte på bølgelengder av 2-4 cm (US Navy AN/APS-4 radaren opererte i dette området). Dette kombinerte apparatet ble kalt FuMB26 eller ”Tunis”. Av viktige tidligere utviklede systemer kan nevnes FuMB1 ”Metox” ”Biskaiakors” som opererte i bølgelenger på 1,3-2.6 meter, FuMB9 ”Wanz” (Forkortelse for ”Welllenanzeiger” - bølgeanviser) som opererte mellom 1,3 og 1,9 m, FuMB10 ”Borkum” som opererte på 0,8-3,3 meter og FuMB7 ”Naxos” som opererte på bølgelengder mellom 3 og 12 cm. De forskjellige detektorene ble brukt i forskjellige kombinasjoner.

”Aphrodite” var hydrogenfylte ballonger med en diameter mellom 70 og 90 cm. De slepte en line på omkring 50 m etter seg. På denne linen var det festet tre 4 m lange aluminiumsremser med 8 meters mellomrom. I enden av linen var det et lite drivanker som hindret innretningen å fly av sted. ”Aphrodite” drev av gårde med ca halve vindhastigheten, og holdt seg oppe normalt mellom to og åtte timer. ”Aphrodite” var lett å få øye på, så den ble foretrukket brukt i dårlig vær eller om natten.

Den 23. juni ble U 992 angrepet av et fly kl. 07¹⁸ mens den oppholdt seg i plankvadrat AB8727. Båten kom uskadet fra angrepet. Samme dag ble båten igjen angrepet kl. 12⁴⁷ mens den oppholdt seg i plankvadrat AB8198. Som ved første angrep unnslapp båten uskadd. Etter dette ble U 992 i en radiomelding oppfordret til å melde fra hva slags fly som angrep den. De svarte at flyene dreide unna inne i skyer og at typen ikke kunne bestemmes.

Den 26. juni kl 03²⁶ kom det inn ny ordre om nye oppstillingspunkter for båtene i ”Trutz”. U 987/Schreyer ble nå ikke nevnt. U 313/Schweiger, U 711/ Hans-GüntherLange, U 307/Herrle, U 315/Zoller, U 344/Pietsch, U 363/Nees og U 394/Borger ble listet opp nordvest for U 992. Sistnevnte skulle gå til kvadrat AF1138. Innenfor U 992 (retning Norge) skulle U 716/Dunkelberg og U 965/Unverzagt stilles opp. Båtene skulle være oppstilt med 30 nautiske mils mellomrom.

Den 27. juni kl. 12 var U 992 på plass i sin nye posisjon. Kl. 16 samme dag kom det inn ordre om å søke etter gummibåter, ingen ble funnet. U 365/Wedemeyer hadde nå sluttet seg til gruppen.

Den 28. juni kl. 16¹⁵ kom det nye oppstillingsordre for ”Trutz”. De skulle nå forme en linje fra AB4411 i nordvest til AB8821 i sørøst i rekkefølge (fra lengst nordvest) U 711/ Hans-GüntherLange, U 307/Herrle, U 344/Pietsch, U 315/Zoller, U 394/Borger, U 716/Dunkel-berg, U 992/Falke, U 365/Wedemeyer, U 965/Unverzagt, U 956/Mohs, U 636/Schendel og U 361/Seidel. U 313/Schweiger og U 363/Nees ble beordret å gå til Norge.

U 992 opererte innenfor AB73.

Den 30. juni kl. 02⁵⁰ møtte U 992 U 365 i plankvadrat AB73(21?).

Den 1. juli kl. 02⁴⁸ møtte U 992 U 716 i plankvadrat AB73(21?).

Den 30. juni kl. 1229 kom ny oppstillingsordre. Rekkefølgen var uendret, U 992 skulle stille i AB7324.

I de påfølgende dagene var det igjen noen rokeringer, noen hadde blitt sendt hjem og den 5. kom oppstillingsrekkefølgen for ”Trutz” fra AA6944 nordvest for Jan Mayen forbi nordenden av Jan Mayen og videre sørøstover til AF2421: U 307/Herrle, 716/Dunkelberg, U 992/Falke (i AB7143 like øst for nordenden av Jan Mayen), U 365/Wedemeyer, U 965/Unverzagt, U 636/Schendel, U 956/Mohs, U 361/Seidel, U 921/Alfred Werner, U 347/de Buhr, U 995/Köhntopp, U 742/Schwassmann. Båtene skulle være oppstilt med 30 nautiske mils mellomrom.

U 921s sjef Alfred Werner oppgis med fullt navn i teksten for ikke å forveksles med den mer kjente Herbert Werner (U 415 og U 953) som skrev boken ”Iron Coffins”. Jeg bruker fulle navn på personer som kan forveksles med andre om kun etternavn blir brukt.

U 995 som blir nevnt over og som går igjen flere ganger senere i denne historien, har en interessant historie med norske øyne da den etter krigen ble overtatt av Norge under navnet KNM Kaura.. Båten var av typen VIIC/41, en litt modifisert VIIC – litt tykkere trykkskrog kompensert med litt lettere maskineri, som gjorde at den kunne dykke litt dypere enn VIIC (250 m).

Walther Köhntopp var skipssjef i fra 16/9-43 – 9/10-44, resten av krigen var Hans-Georg Hess sjef. Hess og besetning ble internert i ca 1 år i Norge etter krigen.

Intet skjedde de påfølgende dagene unntatt ordrer om at halvparten av ubåtene skulle være oppdykket i gitte perioder, mens den andre halvparten skulle være neddykket, dette for å lette egne flys søk etter fiendtlige ubåter i området, sannsynligvis som resultat av U 965s observasjon..

Den 13. juli kom nye forflytningsordrer, ingen endring i rekkefølge, U 992 stiller i AA9316 ved Jan Mayen. U 387/ Büchler hadde nå sluttet seg til gruppen.

Den 16. juli fikk U 992 ordre om å gå til nordspissen av Jan Mayen for å finne et egnet sted for å sette opp en automatisk værstasjon (WFL).

Utdrag fra Krigsdagboken 16/7 – Radioordre om å finne egnet sted på Jan Mayen, etter endt spesialoppdrag skulle U 992 begynne å gå mot Narvik igjen. Merk at allierte installasjoner ble observert mellom Nordlaguna og Turnbukta..

17. juli kl. 00¹⁵ i rolig vær var Beerenberg i sikte, og kl 01⁰⁵ dykket ubåten ca 12 sjømil fra kysten. Kysten ble undersøkt gjennom periskopet for å se etter eventuelle vaktstyrker inne på land. Da ingen slike ble oppdaget, dykket båten opp kl. 03⁴⁰ og gikk på e-motor drift (stille gange) inn mot land, hvor den la seg til ro ca 30 m fra land i Krossbukta på Nord-Jan.

Kl. 05⁰⁰ gikk 1WO (1. Wach Offizier - Nestkommanderende), - Oblt. z. S. Johann Schreiter og tre mann i land i gummibåt for å finne et egnet sted på Kokssletta.

I WO. Johann Schreiter (t.v.) og Obermaschinist (elektro) Hermann Friedrich

(Fra ”Das Boot U 992 und seine Besatzung” via Alf R. Jacobsen).

Fra Krigsdagboken 17/7 – Ankomst Jan Mayen

Mens gruppen var på land fikk U 992 ordre om å undersøke mulig alliert skipstrafikk i plankvadrat AB7147 - like øst for nordenden av øya. De prøvde å signalisere med lyssignaler til gruppen som var satt i land at disse måtte returnere, men da disse ikke så signalene besluttet Falke å gå rundt Nordkapp for å sjekke om det var fiender der, og så hente landgangsgruppen senere.

Utdrag fra Krigsdagboken 17/7. Radioordre om bl.a. å undersøke AB7275

Ingen ble sett, og i lett dønning, men ugunstige vindforhold returnerte U 992 langs kysten til Krossbukta hvor den ankom kl 09⁰⁰. Kl. 09⁵⁶ var landgangsgruppen igjen ombord. De hadde funnet et egnet oppstillingssted for WFL’en like ved Hageruphytta. Kursen ble nå satt ut i havet igjen.

Utdrag fra krigsdagboken 17. juni:

Landgangsgruppen plukkes opp, U 992 forlater øya.

Nachrichten des Piratensenders Das deutsche Piratenoberkommando gibt bekannt: Eine deutsche Kampfgruppe unter Führung des Ltn. z. S. Schreiter führte ein erfolgreiches Landungsunternehmen auf Jan Mayen durch. Starke feindliche Kräfte wurden vergeblich gesucht. Im Südteil des Op.-Gebietes wurden mehrere viermotorige feindliche Flugzeuge durch scharfes Angucken zum Abdrehen gezwungen. Unsere Verbände sind weiterhin im erfolgreichen Auf-, Ab und Untergehen. Geheim: Der Oberste Piratenhäupling hat den Ltn. z. S. Schreiter --- bekannt als den Eroberer von Jan Mayen --- das EK 1 1/2 auf Selbstfahrlafette WC 44 mit Springbrunnen und bengalischer Beleuchtung verliehen.

Utdrag fra Skipsavisen – ”3. WUNSCHKONZERT”

”Den tyske piratoverkommando bekjentgjør: En tysk kampgruppe under ledelse av Oblt. Schreiter har gjennomført en vellykket landing på Jan Mayen. Sterke fiendtlige grupper ble forgjeves ettersøkt. I den sørlige delen av operasjonsområdet ble flere firemotors fiendtlige fly tvunget unna med etter intens stirring. (Sannsynligvis snakkes det om Tjuvjo eller Terner)

Hemmelig: Den øverste piratledelse har tildelt Schreiter -- kjent som Erobreren av jan Mayen -- jernkorset av halvannen klasse med springfjær og bengalske lys”

Som Alf R. Jacobsen skriver i boken "Til siste slutt", - ”en humor som kan synes barnslig, men som bidrog til å holde fortvilelsen på avstand.” Selv tror jeg slik humor også har en tendens til å dukke opp i små lukkede samfunn ellers òg. Barnslig humor kjenner jeg selv godt fra både tjeneste på ubåt i fredstid, og opphold, - ja nettopp på Jan Mayen.

Det kommende døgnet gikk U 992 sørøstover for å komme inn igjen i ”Trutz”-linjen og så sette kursen hjem, men den 18. juli kl. 12²² kom det inn ordre om at Trutz linjen skulle snevres inn, og båtene skulle gå med høy fart til nye poster. U 992 skulle gå til nordvestre endepunkt i AB7696 og U 968/Westphalen som hadde gått fra Narvik dagen før skulle gå til sørøstre endepunkt i AF2226. Dette fordi et værobservasjonsfly hadde meldt om sjøstridskrefter, et hangarskip og en konvoi i AF1920 om morgenen samme dag..

Kl. 16⁴⁹ kom det inn ny ordre om at ”Trutz” med høy fart skulle snevres ytterligere inn. 2 timer før hadde et fly meldt om PQ-konvoi (PQ gikk fra Island til Russland) med 10 knops kurs nordøstover i AF2132. ”Trutz” skulle nå strekke seg fra AB8465 til AB8981.

I løpet av dagene 17. – 19. juli skjedde dramatiske og tragiske ting i gruppe ”Trutz”:

Gruppe 18 i RAF Coastal Command hadde en pågående luftoffensiv mot ubåter i norske farvann, noe som skulle føre til alvorlige konsekvenser for gruppe ”Trutz” over en kort tidsperiode.

Den 17/7 ble U 347/de Buhr senket av synkeminer fra et Liberator fly fra 86. skvadron på 68°23’N 06°00’Ø. Alle 49 ombord omkom.

Den 17/7 ble U 361/Seidel angrepet av et Catalina fly fra 210. skvadron på 68°36’N 08°33’Ø. Første angrep mislyktes, og flyet greide ikke å slippe bomber. I andre angrep fikk U 361 inn en treffer, og en granat fra ubåten eksploderte inne i flyet, drepte navigatøren, og skadet piloten (Cruickshank) og flere av besetningen alvorlig. Cruickshank greide imidlertid å gjennomføre angrepet, fikk sluppet synkeminene og senket U 361. Alle 52 ombord i U 361 omkom.

Den første (bak ubåten) av seks synkeminer i 2. angrep på U 361. Fram til januar 1997 har senkningene av U 347 og U 361 vært byttet om. Dette ble da ryddet opp i av forfatteren og historikeren Eric Zimmermann. På bildet over gjelder misforståelsen fortsatt (2009), da Imperial War Museum fortsatt omtaler dette bildet med senkningen av U 347.

Cruickshank som var såret 72 steder på kroppen, kollapset etter dette, men 2. piloten tok over og fikk flyet til Shetland. Cruickshank overlevde og fikk tildelt Viktoriakorset etter dette toktet.

Utdrag fra U 995s krigsdagbok den 17/7, beskriver noe som kan være senkningen av U 361 eller U 347. Mest sannsynlig U 347 da denne var U 995’s nabo i Trutz-rekken:

”4 detonasjoner fra flybomber (”Fliebos”), to og to kort etter hverandre. Flere detonasjoner. Knakende lyder høres i lytteapparatet (synkelyder, når skroget presses sammen). Intet å se i periskopet. Svake detonasjoner, flere svake detonasjoner…”

Den 17/7 ble U 968/Westphalen angrepet av en Liberator fra 86. skvadron. Flyet greide å gjennomføre to synkemineangrep og skadet båten noe før det ble skutt ned. Seks av flyets åtte besetningsmedlemmer ble tre dager etter plukket opp av en Catalina.

Den 18/7 ble U 742/Schwassmann angrepet av et Catalina fly fra 210. skvadron på 68°24’N 09°51’Ø. Flyet møtte kraftig luftvernild, men flyet greide å slippe synkeminer og senke båten. Flyet var skadet og en av drivstofftankene var punktert, men flyet greide å ta seg til land med en motor og nødlandet. Det ble sett mange overlevende fra U 742 i gummibåter, men ingen ble senere funnet, og alle 52 ombord omkom.

Om morgenen den 19/7 ble U 968/Westphalen igjen angrepet av en Liberator og ble ytterligere ødelagt etter tre synkemineangrep. Ett besetningsmedlem (Bootsmaat Werner Hahne) ble drept og seks skadet. U 968 returnerte etter dette til Narvik hvor den ankom 21/7.

Den 19/7 ble U 716/Dunkelberg angrepet av en Liberator fra 59. skvadron. I kraftig luftvernild greide flyet å droppe seks synkeminer. Det ble sett røyk fra tårnet på ubåten. I et nytt angrep ble det droppet to synkeminer til før båten dykket og unnslapp. Den returnerte til Narvik den 21.

Den 19/7 ble U 387/Büchler angrepet av et Short Sunderland fra den norske 330 skvadronen. Flyet droppet 6 synkeminer, men ble drevet unna av luftvernild. U 387 ble skadet, men dykket og kom seg unna. Båten returnerte til Narvik den 21/7.

330 skvadronen ble opprettet av den norske marinen i april 1941, og forlagt til Island med Northrop sjøfly. Senere ble den flyttet til Shetland og utstyrt med Catalina og Sunderland. 330 skvadron er i dag Luftforsvarets operatør av redningshelikoptre. Primæroppgavene å gjennomføre søk- og redningsoppdrag, samt ambulanseoppdrag. Skvadronsledelsen til 330 er lokalisert på Sola flystasjon. 330 skv. har 4 avdelinger plassert på følgende baser; Banak, Bodø, Ørland og Sola, i tillegg finnes et detasjement på Rygge.

Utdrag fra krigsdagboken 19/7 kl 11³⁵. Innkommende melding: U 992 spesialoppdrag avsluttes, og kan nå i følge tidligere ordrer begynne på tilbaketuren til Narvik. U 387/Büchler beordres også hjem. Ny oppstilling av ”Trutz”. FdU Norwegen vet tydeligvis ikke at 3 av båtene er blitt senket, men det er nå så lenge siden de har hørt fra to av dem (U 361/Seidel og U 742/Schwassmann) at de ber dem oppgi hvor de er. Hvor ofte de skulle rapportere tilbake vet jeg ikke, men antakeligvis har U 347/de Buhr rapportert tilbake etter både U 361 og U 742, og forårsaket ennå ikke samme grad av bekymring.

Nytt utdrag fra krigsdagbok 19/7 kl 20²², innkommende melding: U 361/Seidel og U 742/Schwassmann må melde seg øyeblikkelig. Om radioforholdene er vanskelige, skal de gå inn Vestfjorden til Narvik. De ble også gitt tidspunker for å melde seg ved sjekkpunkt ”Viktor 1” U 992/Falke får ordre om å se etter skipbrudne i kvadrat AB8756 (U 361?) og omegn, og U 387/Büchler ble beordret til å se i kvadrat AF2383 og omegn til de ble kalt tilbake.

Den 20. og 21. var det hektisk aktivitet på og rundt U 992. Flere fly ble sett sirklende rundt båten innimellom skyene. Alt av elektroniske hjelpemidler ble brukt, det var stadige kontakter på radarvarslerne, og båten dykket 10 ganger disse to dagene for å unngå fly. Neddykket hadde båten flere kontakter på hydrofonene. Det ble også ved et par anledninger sett røyk. Det viste seg å være røykbomber sluppet fra fly sammen med markeringsbøyer. Et par av disse bøyene ble også plukket opp og undersøkt. Markørene var sannsynligvis satt ut på steder der ubåter hadde blitt angrepet og dykket, eller antatt gått ned etter angrep. Ingen skipbrudne eller vrakrester ble funnet i søkeområdene de to båtene var tildelt og U 992 søkte også en stund rundt i kvadrat AF23, men intet ble funnet.

Den 22. juli kl. 15¹¹ ble U 992 angrepet av et Short Sunderland fly fra 330 (N) skvadronen i plankvadrat AF2385. Båten avverget angrepet med skyting med 3,7 cm flak-kanonene, og flyet ble tvunget unna. Da båten etterpå nytt dykket, kom et nytt angrep og fire synkeminer ble sluppet, men de falt langt unna båten og gjorde ingen skade.

Kl. 20 kom det inn melding om at søk skulle avbrytes og U 992 skulle gå til Narvik. Det ble advart om at innløpende båter måtte regne med luftangrep.

Den 23. juli ble U 992 angrepet av et Liberator fly i plankvadrat AF342. Flyet slapp fire bomber hvorav en traff båten, men detonerte ikke. Båten avverget videre angrep med skyting med flak kanonene og kom seg uskadet fra episoden. Vi følger den dramatiske episoden i krigsdagboken nedenfor, men i et brev til meg skriver Hans Falke en litt annen versjon av det som hendte:

”Jeg provoserte fram dette angrepet. – Det hadde vært tid nok til å dykke etter at flyet var blitt oppdaget (på Naxos’en). I ungdommelig overmot ville jeg gi båt og besetning en utfordring. Jeg lyktes i dette, men bare ved hjelp av en nødvendig porsjon flaks. I det avgjørende øyeblikket, som skjebnen ville ha det, fikk 3,7 cm FLAK’en forkiling. Bare full fart forover og en stort utslag på roret i det rette øyeblikket svingte båten unna flyets kurs, slik at bombene ikke fikk gjort sitt arbeid under båten. Det var spesielt heldig at flyet ikke brukte kanonene mot oss. Båten og hennes mannskap visste utmerket hva som hadde gått for seg. Men risikoen var for høy, så jeg prøvde aldri noe lignende igjen.”

Utdrag fra Krigsdagboken: 11¹⁵ første kontakt på Naxos-radarvarsleren. 11³⁰ ble en Liberator observert 12000 m unna. 11⁴² sender U 992 ut radiomelding om angrep. Til tross for ildgivning fra 3,7 cm flak kanoner angriper flyet i 30 m høyde. 2 synkeminer (”Wabo” = Wasserbombe) slippes aktenfor båten, en treffer tårnet, går i stykker (uten å eksplodere), og frigjør store mengder pulverstøv som for en stund blinder mannskapet oppe på båten. 2 synkeminer faller foran båten. Båten er uskadet og klar til å dykke. Flyet flyr rundt båten på 6000 meters avstand, - holder seg på avstand på grunn av 3,7 cm flak’en. 11⁵⁰: Ordre om å dykke.

Den 24. juli, tidlig om morgenen dykket U 992 opp med Værøy i sikte, observerte igjen fly, og fant at det var problemer med skytset. Båten dykket igjen og gikk inn neddykket mot Vestfjorden mellom Værøy og Røst. Kl 12²⁰ dykket båten opp og gikk inn Vestfjorden til Narvik hvor den ankret opp kl 13¹⁶ etter 37 dager i sjøen.

Utdrag fra Krigsdagboken: Falke oppsummerer erfaringer fra trefninger med fiendtlige fly, bruk av elektroniske hjelpemidler og skyts, og signerer rapporten fra U 992s første krigstokt.

FdU Norwegen (FdU = Führer der Unterseeboote) Reinhard ”Teddy” Suhren har fornøyd lest rapporten fra U 992s første tokt.

Den tidligere nevnte U 344/Pietsch forlot Narvik 3. august og sluttet seg til ”Trutz”-linjen. 21. august greide U 344 å senke den korvetten HMS Kite. Neste dag ble U 344 selv senket (74°54’N 15°26’Ø) Alle 50 om bord omkom. Den 24/8 ble U 354/Sthamer senket (72°49’N 30°41’Ø), også denne en del av ”Trutz“. Alle 51 om bord omkom. Senkningene av disse ubåtene har tidligere blitt forvekslet. Den 2. september ble også tidligere nevnte U 394/Borger senket (69°47’N 04°10’Ø) av flere britiske krigsskip. U 394 var også en del av ”Trutz” linjen.

Det skulle gå 6 uker før det ble videre utvikling i saken med WFL’en på Jan Mayen. Nautisk Assistent Walter Hildebrand hadde nå to WFL’er og to værbøyer (WFS) ombord på følge-, tank- og forsyningsskipet ”Kärnten“ i Narvik for utprøving og ferdigstilling. Oppkalt etter han fikk WFL’en som seinere skulle til Jan Mayen, kodenavn „Walter“.

I mellomtiden drev U 992 på med sitt: Fra 25. juli til 20. august lå den ved verft/beredskap i Narvik, og fra den 29/8 til 6/9 var den på sitt andre krigspatrulje hvor den la ut miner utenfor Kolgujevøya sørvest av Novaja Zemlja.

Fortsett til 3. krigspatrulje og U 992s andre besøk på Jan Mayen.